Gi meg en flatpakke!

Jeg var aldri noen ivrig tilhenger av lego som liten. Ikke drev jeg med modellbygging heller. Puslespill var vel mer min greie. Og Barbie. Når Commodore revolusjonerte verden, ble jeg også en kløpper på skiskyting i Winter Games.

Ikke vet jeg hvordan det gikk til, men som voksen har jeg plutselig begynt å digge montering av møbler. Gi meg en flatpakke fra IKEA, og jeg kaster meg henrykt over den!

Her er siste pakken jeg kastet meg over. Det var mange deler og mange, mange skruer.

Lørdagskosen min!

Jeg er godt i gang.

Se bak meg! Bordet står av seg selv!

Da var det skuffene som skulle settes sammen.

Mange skuffer!

Bordet er ferdig. Bare krakkene som gjenstår.

110 skruer, 4 hengsler, 10 navnløse dingser, 45 deler og masse kos....

Vips! Jeg har fått meg en flott spisekrok!

Easy peasy!

Krakkene er nødløsning, da jeg ikke har funnet noen stoler jeg vil ha. Planen er å pimpe dem opp etterhvert. Male dem i marengsfarge og kanskje hekle noen rosa puter.

Spisekroken måtte innvies. Jeg laget en av mine typiske Jeg-spiser-alene-retter. Godt krydret kyllingfilet oppkjært i biter, surret med hvitløk i pannen. Servert med frisk salat med olivenolje, balsamico, kvernet pepper og salt. Sunt, godt og laget i en fei. Jeg skulle hatt vin til. Men det har jeg ikke kjøpt inn, så det ble cola. Den eneste lasten jeg har igjen, etter at jeg kuttet ut snopet den 1. januar.

For et herlig sted å spise.

Jeg bor i 6. etasje og har fin utsikt jeg kan nyte sammen med måltidene.

Og når jeg ikke spiser, kan jeg gjøre bordet bittelite. På en, to, tre er spisekroken borte, og jeg har stor plass i stuen. For en fiffig løsning!