¡Hasta la victoria siempre!
Viser innlegg med etiketten Konsert. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Konsert. Vis alle innlegg

søndag 30. september 2012

Fra sofistikert tango til rasta og afrikanske rytmer



Livet i Spania er uforutsigbart. Jeg vet aldri hvor jeg ender opp, og med hvem. Alltid noe gøy som skjer. Jeg begynner å få et nettverk her nede, og har muligheten til å bli kjent med byen og kulturen fra innsiden. Spanjolene er utrolig hyggelige og inkluderende. Siden jeg behersker språket, er det ingen barrierer for nye vennskap og bekjentskap.

Kjæresten til en venninne av en venninne til en venn spiller fiolin, og er med i Proyecto Tamgú som spiller instrumental tango. Så da de skulle opptre, ble jeg selvfølgelig invitert med på tangokonsert!

Supert å møte andre tangoentusiaster og bli kjent med enda flere malagueños. Konsterten ble holdt i den flotteste konsertsalen jeg noen gang har sett, Sala María Cristina. Det var som et museum. Interiør fra 16-1700 tallet. Store malerier på vegger og tak. Majestetiske lysekroner. Fantastisk å sitte i salen og høre på flott tangomusikk. Jeg hadde ikke kameraet med, men har lånt litt bilder fra internett.

Lånt fra Sala María Cristina sin hjemmeside

Lånt fra Proyecto Tamgú sin Facebookside



Når konserten var ferdig, var kvelden enda ung. Her i Malaga spiser vi middag til kvelds, som jeg begynner å merke rundt hoftene. Vi gikk på en lokal italiensk restauant med den beste italienske maten jeg har smakt. Og det skal sies at jeg har spist en hel del italiensk mat de siste 20 årene.

Etter eventyrlig mat og god vin, gikk vi videre til en mørk bar i en kjeller som hadde afrikansk livemusikk og danseopptreden på en bittteliten scene. En stor kontrast fra sofisikert tangomusikk i historikse omgivelser. Bandet heter Boromtamba. Utrolig festlig musikk og imponerende å se på koordinasjonen til danserne. Hvordan de klarte å hoppe rundt slik på den bittelille scenen forblir en gåte

Lånt fra tilfeldig sted


Konklusjonen fra kvelden må være å la allsidigheten råde. Det er med et åpent sinn de beste opplevelsene kommer til oss. Og Malaga har jammen mye gøy å by på, dere!
   

tirsdag 21. juni 2011

En god dose kultur!

Det er sommer, og det skjer så mye gøy i byen. Med en diger porsjon D-vitaminer er jeg proppet med energi og vil være med på alt!

Kultur! Det er herlig, det!

Teater!
Jeg har vært på Rogaland Teater og sett Jungelboken 2099. Asfaltjungelen! Jeg ble helt betatt. Det var utrolig underholdende, og jeg levde meg virkelig inn i historien. Rå kostymer og koreografi, musikk og dans.

Jeg var i farten da jeg skulle gå hjemmefra, og glemte å ha med meg speilrefleksen. Den har ikke grodd helt fast rundt halsen enda. Heldigvis hadde jeg iPhonen veska, og fikk knipset noen bilder i elendig kvalitet.

 The urban jungle!
 En fullsatt sal!

Konsert!
Takk til Statoil som lot noen av oljepengene dryppe på oss siddiser i oljehovedstaden. På lørdag var det gratis utekonsert i Bjergstedparken med Stavanger Symfoniorkester, Ingrid Olava med orkester, Sirius, Eva and the Heartmaker og sist, men ikke minst; The September When. Rundt 7000 musikkglade mennesker møtte opp for å ta del i begivenheten.

 
Det var en nesten skyfri himmel!

Jeg var i godt selskap, med både Søss (her fotograf), PJ, Fru Brasil og Mor Brasil på besøk fra Rio

Stavangers store helt, Morten Abel, var i skuddet! 

Kunstutstilling!
Tou Scene er et utrolig kult konsept. Digger dette stedet! Rundt 50 kunstnere har inntatt Base Camp-lokalene, og her er det kunst i alle slag. Noe bra, noe rart, annet bare sært. Akkurat slik som en kunstutstilling må være. Jeg lokket med meg Søss på utstillingen i helgen. Kjekt å se hva som rører seg i det lokale kunstmiljøet, og jeg ble både imponert og inspirert.

Med totalt hekle- og strikkedilla, er jeg overbevist om at dette innslaget var ment for meg!

Squeeze it!

 Jeg ville også lage kunst, og skviset bittelitt!

 Et skikkelig roterom!

 Ola Nordmann? Eller en ekte siddis, kanskje?
 
 
 Søss og jeg er kommet i kunstmodus!

Utstillingen er åpen frem til 26. juni, og det er helt gratis! Koselig kafé finnes det også på stedet, så her er det ingen unnskyldning for å ikke ta turen innom.

Neotango! 
Tangopartneren er kommet hjem fra forretningsreise. Yey!

På søndag danset vi neotango i solnedgangen på Sandnes Brygge. Magisk! Neotango er argentinsk tango med moderne og klassiske tangobevegelser i harmoni med musikk i alle kategorier. Det er denne dansen Tangopartneren og jeg er blitt så frelst i.

Frem til jeg får tillatelse til å legge ut video av Tangopartneren og meg i fri utfoldelse på stuegolvet mitt, får du nøye deg med denne videoen av et annet dansepar, på et annet stuegolv.


Og nå er det bare til å glede seg til andre aktiviteter som er like rundt hjørnet; World Tour i sandvolleyball, Cutty Sark Tallship's Race, Gladmatfestivalen... Oioioi!
 

lørdag 14. mai 2011

Fenomenet Watcha Clan

Det er MaiJazz i Stavanger! Hele byen danser til rytmer fra fjern og nær. Sånt vil jeg være med på, og stakk på Folken for å sjekke ut Watcha Clan. Overskriften for konserten var "Musikalsk smeltedigel for verdensfreden". Et band som ønsker å markere likheter mellom kulturer gjennom musikk, i stedet for å klage på forskjellene.

Watcha Clan live på Folken
WOW! Det var så sykt bra! Jeg falt pladask. Musikk med inspirasjon fra Arabia og Egypt. Drum'n bass, hip hop og heftige elektroniske beats. Magedans, beat boxing og trance. Dette er et band jeg håper å høre mer fra i tiden fremover.

 Live on radio Babel

 Walls! Why walls, why borders?
We are One 
Kort dokumentarfilm om grensen mellom Mexico og USA, med musikk fra Watcha Clan.

fredag 8. april 2011

Ja må hon leva...

... ja må hon leva, ja må hon leva ut i hundrade år. Ja visst ska hon leva, ja visst ska hon leva, ja visst ska hon leva ut i hundrade år!


Så har jeg altså hatt bursdag denne uken. Jeg elsker å ha bursdag!

Jeg startet dagen med å rote nedi hodebunnen, og nappet ut et grått hårstrå. Noen skavanker må jeg vel regne med nå som jeg har blitt 33? Så lenge det begrenser seg til de 10 - 20 hårstråene jeg har funnet, forholder jeg meg ganske rolig. Nå må jeg bare være flink til å leve et bekymringsløst liv i årene som kommer, for å unngå spredning og flere rynker, slik at jeg kan fortsette å tro på den evige ungdommen.

Bursdagen min ble feiret over flere dager, for å fylle 33 gjør jeg kun en gang i livet.

Det startet med en reise tilbake til 90-tallet. Tangopartneren inviterte meg med på konserten We love the 90s, i bursdagsgave. 6 timers party hvor vi digget etter blant annet Vengaboys, 2 Unlimited og Dr. Alban, mens vi plasket i ølputter. En herlig kveld med mange flashback.

Vengaboys er fortsatt like spretne som på 90-tallet
 Hitten fra 1992; Dr. Alban med It's my life. 
Akkurat det en jente på 14 år ville høre. Ingen kunne bestemme over henne.

Neste morgen var det opp og hopp; tid for å stelle i stand til familieselskap. Jeg disket opp med lasagne, salat og mislykket foccacia. Til dessert var det gelé og gulrotkake. Påskeharen hadde vært på et tidlig besøk hos meg dette året, og nevøene mine var ivrige under jakten på påskeeggene. Ellers var det mest spennende å spille på tantes Mac.


På den store dagen inviterte jeg gode venner over på aperitiff og 3 retters middag. En koselig feiring hvor jeg forsøkte å imponere mine promenante middagsgjester med kokkekunstene mine.

Aperitiff: Champagne, ost, kjeks, oliven og druer.

Forrett: Stekt asparges med grovhakkede nøtter og nyrevet parmesan. Servert med vellykket foccacia og hjemmelaget hvitløk-/chilismør.

Hovedrett: Kyllingfilet fylt med kremost, basilikum og hvitløk og penslet med olivenolje, honning og soyasaus. Servert med bakte cherrytomater, appelsin og ris.

Dessert: Crème brûlée. Servert i ildfaste former med en unik italiensk, personlig historie.

4 stjerners middag; PJ, Fru Brasil, Tangopartneren og Señorita Vero
Hovedretten
Selv etter tre dager med feiring, var jeg ikke klar for å gi meg helt enda. Det var fortsatt gulrotkake igjen, og jeg tok den med meg opp til en god venninne for å feire enda litt bursdag. Alltid like koselig hos Martemor og alle jentene hennes.

Masse flotte gaver har jeg fått, og koselige kort. Mine venner og familie kjenner meg godt. Alt passet bare så perfekt til meg, jeg elsker hver ting!

 


Og da starter jeg helgen med Pukka Relax te i en av de nye koppene mine, og sender en mms til Fru Brasil:

 I love my new cup! Thank you thank you thank you!!! 

God helg, folkens! 

torsdag 10. mars 2011

En kveld med Bo Kaspers Orkester


Når jeg fikk nyss om at min unge, spreke mor ønsket å gå på Bo Kaspers Orkester konserten, var Søss og jeg ikke sene om å kjøpe en billett til henne i bursdagsgave. Og så kjøpte jeg en til meg selv. Dessverre passet det ikke helt for Søss å bli med.


I går var endelig den store dagen kommet. Mor og jeg gledet oss masse, masse, masse. Vi ladet opp med et herlig italiensk måltid, omsvermet av sjarmerende italienere, på Al Forno. Deretter litt kaffe og Bo Kaspers Orkester på Spotify hjemme hos meg, før vi trasket ned til konserthuset.


Fantastisk låt; Vi kommer aldrig att dö, her spilt hos Skavlan

Jeg tok med speilreflekskameraet og prøvde å ta ordentlige konsertbilder for første gang. Kjekt med kamera, og godt fornøyd med flere av bildene jeg tok.


Helt siden de kom ut med albumet På Hotell i 1994, har jeg vært en stor fan av dem. Men jeg har aldri sett dem live. Det var en utrolig opplevelse å se dem opptre. Helt nydelig musikk. Jeg satt og digget fra start til slutt. Og det samme gjorde mor.

En av mine favoritter; Innan allt försvinner


Det er ingen tvil om at jeg kommer tilbake neste gang de er i Stavanger. For et fantastisk orkester Bo har!

Denne vil jeg danse tango til!