Den nye gaveetiketten

Jeg blir overrøst med gaver for tiden. Det føles som om jeg har bursdag en gang i uken. En herlig følelse, det! Nå har jeg fått opprettet en gaveetikett på bloggen min. Kjekt å kunne forevige alt det fine jeg får her inne. Gaver liker jeg å ta i bruk med en gang. Og de gavene som er forbruksvare, forsvinner jo etterhvert. Da har jeg iallefall noen bilder og små historier på bloggen, som jeg kan mimre sammen med.

Søss og godguttene stakk en liten tur innom her om dagen. Godguttene kappes alltid om hvem som klarer å komme seg først inn dørene. Den Sterke og Den Raske. Denne gang var det Den Sterke som vant. Og det var nok fordi han hadde en overraskelse til tante. Ivrig rakte han frem posen med en liten presang oppi da han var kommet halvveis innenfor døren.

 Oioi! Hva skjuler seg inni denne fine pakken, mon tro...?

 En oransj slangesåpe! Tøft! Perfekt til det oransje badet mitt.

Og for dem som ikke visste, jeg er utrolig fascinert av slanger. 

Beviset har vi her:

  Så fornøyd med kjæledeggen over skuldrene!

Pakke i posten! Yey, det er gøy, det! I de fleste tilfeller er den latinske mañana, mañana filosofien noe frustrerende for en handlekraftig kvinne som liker å gjøre ting nu(!). Men når det gjelder bursdagsgaver, er den bare toppers. Mye kjekkere å spre bursdagsgavene litt utover året, i stedet for å bli overøst kun på selveste dagen. Så da det plutselig dukket opp en pakke i posten fra eksen i London en god måned etter bursdagen min, var jeg helt i ekstase! Dette året fikk jeg en lekker veske med masse paljetter og blingbling på, sammen med et artig bursdagskort. Akkurat sånt som jeg liker. Han vet hva jeg liker, eksen min. Kanskje ikke så rart. Etter å ha hengt sammen 24 timer i døgnet i 1/2 år på kryss og tvers i Europa og Marokko, etterfulgt av et 2 års samboerskap i Mexico, kjenner han meg godt.

 Lekker veske med et britisk tøtsj

I tillegg til slanger, er jeg en katteelsker og dette er det aller, aller morsomste bursdagskortet! Jeg flirer hver gang jeg ser på det. Også er det roooosa!

Søte pusekatten!

Verdens beste søster

Jeg har verdens beste søster! Hun er bare god og snill. Bein i nesa, ja det har hun. Skal vi utrette noe her i livet, nytter det ikke å leve etter Janteloven. Søss og jeg kjenner godt til den loven, og vi liker den aldeles ikke. Vi skal oppmuntre og støtte hverandre, i stedet for å trykke hverandre ned. Vi skal spre kjærlighet og godhet, ikke hat og frykt. Kjærlighet at en kilde som aldri går tom. Den bare vokser og vokser. Vi kan gi og gi, og mer vi gir, jo enda mer får vi tilbake. Og gleden av å kunne glede andre, hva er vel mer fantastisk enn det? Flere hendelser den siste tiden har minnet meg på viktigheten av å være snill mot hverandre. Livet er kort. For noen altfor kort. Derfor er det så viktig å gjøre alt vi kan for at dem rundt oss har det godt. Den stunden vi har her på jorden skal være vidunderlig.

Her om dagen dro jeg på besøk til Søss etter jobb. Å besøke Søss er alltid koselig, og nå var det lenge siden jeg hadde tatt turen over til den andre siden av fjorden.

Siden jeg kom direkte fra kontoret, visste jeg det vanket litt middag på meg. Søss sine kokekunster har jeg tidligere skrytt av her. Hun er superflink, og jeg har mye å lære av henne. Men det som møtte meg da jeg hadde kjørt flere mil på humpete veier og krysset fjorden med ferje, var så mye mer enn det jeg hadde sett for meg. For en kjempe overraskelse!

Et 3 retters gourmetmåltid til 2 gode søstre!

 Skål for søstrene!

Forrett: Toast Skagen

Søss har vært hos Söta bror og spist masse Toast Skagen.
Dette måtte hun forsøke å diske opp med selv.
Det klarte hun med glans!

Hovedrett: Svinestek med en perfekt krydret hjemmelaget saus, kokte rødbetter og båtpoteter 

Nam! 

Dessert: Crème brûlée og kaffe

Min absolutte dessertfavoritt!

Det var så utrolig kos! Jeg hadde fri neste dag, og trengte ikke bekymre meg for klokken. Bare sitte sammen med Søss og ha det kjekt til langt utpå kvelden. Godguttene var også der, litt inn og ut. Kamerater er viktig når man er snart 9 og litt mer enn 11 år. Men jeg fikk gi dem begge en stor god-natt-klem. Snart kommer de på overnattingsbesøk til tante i byen. Det gleder jeg meg til.

Søss er en av dem som bidrar til at Norge er en velferdsstat. Hun er en oljearbeider. Og siden hun snart skulle ut på plattformen og være med på å putte enda mer penger i Oljefondet, fikk jeg med meg flere poser fylt med de lekreste saker fra kjøkkenet hennes. Nå har jeg hatt delikatesser til middag og kvelds hver eneste dag gjennom hele uken.

 Restemat fra en oljearbeider

Gleder meg masse til neste gang vi treffes. I mellomtiden sender jeg henne mange varme tanker, og spiser enda mer av den fortreffelige restematen. Mmmmmmm!

Avslutter med et visdomsord jeg kom over i dag. Synes det passer så bra med ting som skjer rundt meg for tiden: Du får aldri belønning for det du hadde tenkt å gjøre.

Venninnekos i byen

Endelig fikk vi til å møtes! Det blir ofte med snakket. Ja, nå må vi treffes... Ja, det må vi... Vi meldes og finner på noe en dag... Passer det for henne, passer det ikke for meg. Passer det for meg, passer det ikke for henne. Anita og Vero; to travle kvinner som bor på hver sin side av fjorden. Dagene går, tiden flyr og plutselig har det gått år. Men nå fikk vi endelig tid til hverandre. Og det var kos. Kjempekos!

Først litt kikking i butikker. Beundre sommerens lette, fargerike bluser, og alt det kjekke tilbehøret. Vi liker å jåle oss litt, hun og jeg. Mote og design, det er gøy!

Så var det tid for lunsj på Ostehuset. Ostehuset med slagordet "Du er fantastisk, unn deg noe godt!". Ja, vi er to fantastiske kvinner. Og vi unner oss absolutt noe godt. Det er jo i hverdagen vi må kose oss. Ostehuset vet alt om det.

 Lunsj på Ostehuset.
Dobbel Latte og bruchetta med plommetomat, pesto og ruccula.

Delikat mat og fin samtale om stort og smått. Venninneprat. Noen personer føles det som om man snakket med i går, selv om det er år siden forrige møte. Anita er venninnen jeg har kjent i 26 år. Vi møttes da vi startet i første klasse sammen, som 7-åringer.

Overraskelsen var stor da jeg plutselig fikk en gave. Oioi, en forsinka bursdagsgave! Sånt liker jeg! Jeg fikk et nydelig smykke og matchende øredobber fra Snö of Sweden. Rålekkert!

 Snö of Sweden

 Koselig bursdagskort

Slike nydelige juveler må tas i bruk med en gang. Jeg er ikke flink til å kjøpe fine smykker til meg selv. Ender alltid opp med noe juggel fra H&M når jeg skal ha meg noe nytt pynt. Derfor var det så utrolig kjekt å få dette i gave. Nå kan jeg pynte meg med flott design til hverdag og fest!

Jeg flotter meg foran speilet med ekte svensk smykkedesign

Føler meg heldig som har så mange gode og fine mennesker rundt meg. Nå har vi planer om sommerdrinker på terrassen og ute i solen på byen. Det må vi jammen få til. Denne gangen skal det ikke gå år før neste gang vi møtes!
 

Fenomenet Watcha Clan

Det er MaiJazz i Stavanger! Hele byen danser til rytmer fra fjern og nær. Sånt vil jeg være med på, og stakk på Folken for å sjekke ut Watcha Clan. Overskriften for konserten var "Musikalsk smeltedigel for verdensfreden". Et band som ønsker å markere likheter mellom kulturer gjennom musikk, i stedet for å klage på forskjellene.

Watcha Clan live på Folken

WOW! Det var så sykt bra! Jeg falt pladask. Musikk med inspirasjon fra Arabia og Egypt. Drum'n bass, hip hop og heftige elektroniske beats. Magedans, beat boxing og trance. Dette er et band jeg håper å høre mer fra i tiden fremover.

 Live on radio Babel

 Walls! Why walls, why borders?

We are One 

Kort dokumentarfilm om grensen mellom Mexico og USA, med musikk fra Watcha Clan.

Mobile matbilder

Jeg har det med å knipse bilder av det jeg spiser. Noen ganger fordi tallerken jeg får servert er tilberedt med den lekreste maten og er et ekte kunstverk. Andre ganger fordi maten ser morsom ut, eller det er et øyeblikk som fortjener å foreviges. Da er det godt at iPhonen alltid ligger klar i veska.

En lekestund med maten her hjemme. 

Hello Mr. Pita Face!

 Middag i særklasse på Bølgen & Moi med pikenes Jens.

Alt skulle ha en skumklatt og pyntes med fine blå, spiselige blomster. 

 Solen skinner i Stavanger. 

Jeg er på kafé og lot meg friste...

 Jeg ble invitert hjem til Spanjolen og han lærte meg å lage paella.

Nok en gang på Bølgen & Moi.
Men denne gangen var alt uten skum og blå blomster, 

og pikenes Jens var byttet ut.

Også var det den perioden jeg hadde dilla på å lage eplekake. 

8 eplekaker på en kveld er rekorden min så langt.

 Da Søss ble 30 disket vi opp med lekkert tapasbord til 12 feststemte jenter.

Og dagen derpå hadde vi tapasrester til frokost på terrassen. 

 Tangopartneren og jeg har østers som en teaser på Renaa.

I 30-års gave fikk Søss en helaften med meg. 

Først shopping og masse kos. 

Så enda mer kos og herlig måltid på Food Story.

 Åh, vafler altså! 

Etter oppskriften jeg har rappet fra mor.
Nam nam!

Petter Stordalen knows how...

 Her nyter jeg frokosten hans på Clarion Sign Hotel i Stockholm. 

 En 3-retters middag ble avsluttet med en forfriskende eplekake 

på Sola Strandhotell en fredags ettermiddag.

Flymat på business class. 

Fremdeles like smakløs. 

Men jeg fikk da i det minste drikke fra ekte glass og ikke plastikk.

I Athen var maten så god at jeg som regel hadde slukt den før jeg fikk tenkt meg om. 

På tur til Trodla-Tysdal

Tursesongen er i gang! I år søker Tangopartneren og jeg nye opplevelser, steder hvor ingen av oss har vært.

Trodla-Tysdal hørtes mystisk og gåtefull ut, og vi bestemte oss for å finne ut om dette stemte. Tidlig lørdag morgen tok vi ferjen fra Stavanger til Tau i 40 minutt, kjørte til Hjelmeland, og videre til Vormedalen og Kleivaland. En kjøretur på ca 1 time. Der parkerte vi bilen og tok sekkene på ryggen.

Turen inn til Trodla-Tysdal tar rundt 2-3 timer. Første delen går langs en gammel traktor/kjerrevei, før stien starter. Underveis passeres små tjern, flotte fossefall, klukkende bekker, steinurer, dyp skog, brusende elver og høye fjell.
      

Halvveis til målet. Helt der borte, i enden av fjellene skal vi  

Vi går oppover, oppover og oppover 

Etter rundt en times turgåing og en bratt stigning, var det herlig å se følgende skilt:

Nå er det berre unnabakke. YES! 

Glad og fornøyd hoppet jeg av gårde i unnabakken. Lite tenkte jeg på at dette betydde oppoverbakke på tilbakeveien...

 I unnabakken passerer vi en flott foss, og se; jeg tør sitte heeelt ute på kanten av stupet!

Og så hopper vi fra sten til sten over elven 

Tangopartneren ønsket å se en elg. Jeg ville se en hoggorm. Vi så ingen av delene. Derimot var vi omringet av biller i alle størrelser og farger. Stakkars Tangopartneren ble angrepet av flere, og ble kløpet både her og der.

En grønn bille

Plutselig var vi fremme ved målet. En vakker dal med en liten gard, omringet av majestetiske fjell på begge sider. Som tatt ut fra et eventyr.

 Trodla-Tysdal

Litt fakta om stedet, lest på informasjonstavlen ved turstien:

• Trodla-Tysdal betyr Trolltussedalen 
• Trodla-Tysdal er Rogalands mest avsidesliggende gard i drift, og er bebodd hele året
• Vill natur og 900 meter høye fjell omringer garden 
• Gardsveien er Øvre Tysdalsvatn som er 12 km langt og 230 meter dypt. Båt kan brukes året rundt, da vannet sjelden fryser.  
• Funn indikerer at Trodla-Tysdal har vært besøkt/bebodd siden steinalderen
• Gardshuset i Trodla-Tysdal er bygget ca 1700, og er et av Hjelmelands eldste hus
• Det ble kun brukt parafinlamper frem til 1974. Da ble det installert dieselaggregat for elektrisk lys. Privat vasskraft ble bygd 1990. 

Det var en fantastisk tur med mange flotte naturopplevelser. Veldig gøy å gå en tur hvor målet var noe annet enn en fjelltopp. Absolutt til å anbefale. Terningkast: 6
 

Vårblomster og et sprell levende ekorn

Vi har hatt tidenes beste april med varmegrader opp mot 20°C. Vårblomstene springer ut både på mark og trær, og fuglene kvitrer glade og fornøyde. Jeg gikk en tur langs noen stier i nabolaget på lørdag. Været var nydelig, og jeg ville knipse noen bilder av blomstene ute i naturen.

 Et blomstrende tre på en eng like ved skogen.

Jeg tror det er et plommetre, som noen har lurt seg til å plante.

Ok, dette er ikke en blomst. Men jeg har alltid likt hvordan ormebregnen vokser. 

Det gir meg assosiasjoner til sjøhesten, som er den vakreste fisken jeg vet om.

Det er nå jeg ønsker jeg var flinkere på blomsternavn. Jeg tror dette er en smørblomst, men er bittelitt usikker. Smørblomsten trodde jeg hadde rundere kronblad. Denne har mer ovale. Turen går til bokhandelen i løpet av de neste dager. Navn på planter og dyr i Norges natur skal læres!

 Hva er vel penere enn en mark fylt med tusenvis av hvitveis?

 Hvitveis i rosa/lilla

Løvetannen. 

En pest og en plage for de fleste hageeiere. 

Selv synes jeg den er fin, til og med på plenen.
Frisk gulfarge, og stor blomst. Sånt liker jeg!

Da jeg ruslet nedover stien, hørte jeg noen knitrelyder fra skogen. Jeg myste innover, og fikk plutselig øye på et ekorn som satt på en gren og spiste på en kongle. Neimen, så søtt! Jeg smøyg meg musestille mellom trestammene, for å ta noen bilder av det. Det hadde ørene på stilk, og klatret høyere og høyere opp i trærne, jo nærmere jeg kom. Jeg fikk beundret det i noen minutter, og knipset noen bilder, før det forsvant mellom trekronene.

 Ser du ekornet?

 Helledussen så søtt!

Vårsleppet

Hvert år den 1. mai arrangerer Jæren MC Klubb Vårsleppet. På denne dagen kjører flere tusen motorsyklister i karavane fra klubbens lokaler på Time til Stavanger. Turen går videre til Egersund, og deretter til Bryne, med omkjøring om Varhaug og Nærbø.

I år ble det talt 1300 motorsyklister på Ålgård. Ettersom flere pleier å være med på deler av etappen regnes det med at ca 2000 var med.

På en av disse 2000 motorsyklene satt jeg, som eksosrypen til Tangopartneren. Vi deltok fra Forus, og følgte karavanen inn til Stavanger og videre til Ålgård. Solen strålte og folk hadde samlet seg langs veien og vinket til oss. For en opplevelse!

Tangopartneren

Eksosrypen

Vi kjører i karavanen fra Forus til Stavanger.

Se hvor mange som står på broen og vinker ned til oss.

Gøy! 

  

I stedet for å bli med videre til Egersund, forlot vi karavanen ved Ålgård og kjørte inn til Byrkjedalstunet, over Gloppedalsura og tilbake til Stavanger. Turen over Gloppedalsura er fantastisk. Smale, svingete veier og nydelig natur.

Vi stoppet ved Ålgård for å se resten av karavanen fortsette til Egersund

Gloppedalen.
Fantastisk flott å kjøre motorsykkel i slike omgivelser!