¡Hasta la victoria siempre!

lørdag 30. april 2011

Den største synd av alle er å risikere ingenting

Etter å ha sett filmen Sin Nombre sitter jeg igjen med mange tanker og følelser. Det er en sterk film, som viser den tøffe situasjonen til de fattige i Latin-Amerika, og hvor mye håp og vennskap betyr.

Filmen handler om Sayra fra Honduras som ønsker å forsøke å komme seg over grensen til USA sammen med sin far og onkel. Parallelt møter vi Casper. Et gjengmedlem fra en landsby sør i Mexico, som får kjæresten drept av gjenglederen da han hadde holdt forholdet deres hemmelig for sine gjengbrødre. På taket av et tog i fart møtes deres liv.

Mesteparten av filmen er spilt inn i Mexico City, og flere av statistene er selv innvandrere som har opplevd lignende flykt som den vi ser på filmen. Gjengen som Casper er medlem av er Mara Salvatrucha. En kriminell gjeng med opprinnelse i Los Angeles, og som har spredt seg til andre deler av USA, Canada, Mexico og Mellom-Amerika.


 Et must see, for dere som liker ekte filmer!

søndag 24. april 2011

Gatelangs i Athen

Jeg trengte et lite avbrekk fra hverdagen og dro på from og lykke til Athen. Med en flybillett og hotell booket for 3 netter reiste jeg av sted med null planer. Å reise uten å planlegge er absolutt å anbefale. Det er da jeg har de beste stundene.

Byen var helt fantastisk. Full av vennlige og imøtekommende mennesker, arkeologiske monumenter fra antikkens Hellas, smakfulle måltider, vårblomster, god vin og koselige fortauskaféer.

Mange flotte opplevelser og herlige øyeblikk som alltid kommer til å være med meg.

Cafe Avissinia

Under middagen den første kvelden møtte jeg en hyggelig arkeolog fra USA. Han inviterte meg med på den greske kaféen Avissinia. Her er det levende sang og trekkspillmusikk hver dag.


Kaféen var full av greske, feststemte mennesker. Og stemningen steg sammen med antall tomme Ouzoglass. Det var dans både på gulvet og stoler, og folk sang for full hals.



En dame hadde en stor bukett med roser som hun delte ut til folk som satt på kaféen. Også jeg fikk en. Da vi spurte hva vi feiret, svarte hun We are not celebrating, we are just partying. We are Greek and we like to have fun. Party with us! Vi byttet ut kaffen med sterkere saker, og festet med grekerne til stengetid.

Greske delikatesser

Gresk mat er fantastisk. Jeg har aldri spist så mye i løpet av så kort tid. Det var nok bra jeg bare var der noen få dager, for ellers hadde jeg blitt feit.


En formiddag kjøpte jeg meg en diger donut på gaten, og en cappuccino. Deretter trasket jeg opp til høyden hvor Akropolis befinner seg. Fra der er det nydelig utsikt over den hvite byen. Digg å nyte skikkelig usunn mat med den flotte utsikten.


Sånn ellers spiste jeg nokså sunt. Her en delikat salat og jus med forskjellige frukter på en fortausrestaurant.

Historiske underverk

Athen er stappet med interessante steder. Over alt finner du flere tusen år gamle underverk. Akropolis var en selvfølgelighet når jeg var der. Men det var ikke stedet som imponerte meg mest. Nedenfor Akropolis ligger Archaia Agora, med Theseus-tempelet. Tempelet er utrolig godt bevart, og stedet er full av ruiner fra antikkens agora fra 500-tallet f.Kr. Jeg ruslet rundt blant vårblomster og ruiner i timesvis. Vakkert!

Jeg sitter på en flere tusen år gammel del av en søyle, og beundrer utsikten mot Theseus-tempelet
Theseus-tempelet
Utsikt mot Akropolis
Erechteion på Akropolis
Romantiske fortauskaféer

I bydelen Plaka ruslet jeg rundt i sjarmerende, trange gater omgitt av hvitkalkete hus. Stedet har mange koselige fortauskaféer, hvor man kan nyte en liten matbit eller en kaffe i solen.


Da jeg kom over dette stedet, måtte jeg sette meg ned på et lite rundt, grønt bord og bestille en cappuccino. Med solbrillene på, en god bok i hånden og koppen på bordet, hadde jeg et herlig øyeblikk i den vakre byen.

 

Vakre vårblomster

Våren må være den flotteste årstiden å besøke Athen på. Hele byen spirer og blomstrer i regnbuens farger.




I slike omgivelser er det bare til å nyte livet. Jeg forelsket meg i byen. Så vakker, og bedagelig. Noen få timer med fly fra Stavanger, og jeg befinner meg i en annen verden.

Til denne verden drar jeg garantert tilbake! 

lørdag 16. april 2011

Luksus i påsken

Påsken er høytiden hvor nordmenn flest lever primitivt. Nesten alle skal på hytten. Middagen kokes i skauen, og alle har en Kvikk Lunsj i sekken. Skitur er viktig. Folk kaver seg av gårde innpakket i ull og bobleklær fra topp til tå, hygger seg med iskald utedo og lukter vondt etter flere dager uten tilgang på dusj.

Jeg er en ekte loffer som kan leve månedsvis i en ryggsekk. Men det er i varmere strøk. Hyttetur i Vinternorge er ikke noe for meg. Når folk drar til fjells, rømmer jeg til varmen. Denne påsken er ingen unntak. Og i år unner jeg meg skikkelig luksus; business class og 4 stjerners hotell. Sweet!

Hva pakker jeg med meg på luksustur, da? Jeg har verken Gucci briller, Louis Vuitton veske eller sko fra John Galliano.

Men det er en ting jeg har. Tangopartneren ga meg en lekker julegave i fjor, som passer perfekt til luksusturen min. Himmelsk duft fra Christian Dior og en lekker sort, liten veske med gullkanter.

Ah! Jeg kommer til å dufte som en rik Hollywoodfrøken gjennom hele påsken.
 Og med Christian Dior i kofferten, er det bare til å fortsette pakkingen. 

Friske sommerbluser fra Mexx. Den rosa er en gave fra Søss. Nydelig, rett og slett. Og så lett å ha med seg på tur. Perfekt!
Mine bohemske øredobber må være med på luksusturen. Det er mitt favorittpar. Jeg kjøpte dem av en hyggelig gammel tyrker, i butikken hans med 75 575 par øredobber, under påsketuren min i Istanbul for 2 år siden. Vi satt og drakk te og hadde en fin, lang samtale.

Blomster i håret gir meg en frihetsfølelse, som er viktig å ha når jeg er på tur. Solbriller er et must når jeg drar til et sted hvor solen skinner. Det myke sjalet med blomster i herlige farger matcher blomstene i håret, og kan være godt å ha rundt skuldrene hvis det blir litt kjølig.

Med disse skoene blir jeg ekstra elegant. Og de er garantert mye mer komfortable enn skoene til John Galliano. Litt hæler, men ikke så mye at jeg får vondt i bena når jeg rusler rundt i koselige gater.

onsdag 13. april 2011

Kjærlighet ved første blikk

Fretex altså! Finnes det et herligere sted å snoke? 2011 er det året jeg tenker mindre forbruk og mer gjenbruk. Dessuten elsker jeg retronips. Helt siden mosaikkflisene kom på veggen, har jeg vært på jakt etter et lite glassfat i ekte retro. Det vil jeg ha på kjøkkenbenken til frukten min. Du finner meg på Fretex i ny og ne på let etter Det Perfekte.

Her om dagen fikk jeg plutselig en anledning til å poppe innom. Glassfatet fant jeg ikke denne gangen heller, men gleden var stor da jeg kom over denne praktfulle glasskålen i de vidunderligste farger. Jeg klarte ikke å ta øynene fra. Må ha, bare ha! var det eneste jeg kunne tenke. Og med slike tanker i hodet, var det umulig å forlate stedet uten.



søndag 10. april 2011

Min lille oase


Vinterdvalen er over. Jeg har lusket ut av hiet mitt og praktisk talt bosatt meg på terrassen. Våren har kommet, og endelig kan jeg igjen nyte solskinnsdager ute i den lille oasen min. Alle måltidene mine i løpet av helgen har jeg inntatt her. Jeg har hørt på de lykkelige fuglene som kvitret rundt meg, knasket gulrøtter, drukket masse te, lest Fantastiske Pepsi Love, heklet Hawaiiblomster og koset meg dønn i hjel. Livet er herlig!

Søndagsfrokost
Sommerblomstene er på plass i krukkene mine. Litt tidlig vil nok enkelte påstå, men jeg er en evig optimist. I år bestemte jeg meg for å gå for Spanske Margeritter i lilla- og rosatoner. Også en i oransj. Den passer godt sammen med den oransje kjernen til noen av de andre Margerittene, og putene til hagemøblene. En perfekt match!






Og hvilken pinne har vi her? Jo, jeg har plantet en ripsbærbusk i blomsterkassen min. I sommer skal jeg våkne opp til solskinn en lørdagsmorgen og tasse ut på terrassen med en skål i hånden. Fylle den med røde ripsbær, helle melk over og spise dem til frokost.
 

lørdag 9. april 2011

Du store alpakka

Det var en gang for ikke så lenge siden høyt oppe i de peruanske Andesfjellende. Solen var på vei opp og alpakkaen Rolf strakk halsen mot de varmende strålene. Han visste at dette var en spesiell dag. Endelig hadde det blitt varmt nok til at han og flokken kunne klare seg uten den tykke, varme pelsen: De skulle klippes. Det var mange fra landsbyen som hadde møtt opp for å se, han følte seg som en stjerne. Hans pels skulle spinnes til vakkert tynt alpakkagarn og farges i de klare fargene til regnbuen. Modig gikk han frem til klipperen. Rolf visste han var flott og viste seg stolt frem. Men det tok ikke mange minuttene før stoltheten stort sett lå i en hårete haug ved siden av ham. Han følte seg liten og rar, og ble med ett veldig flau da han fikk et glimt av seg selv i vanntrauet uten all pelsen. Men så snudde han seg og så gleden i ansiktene til de rundt seg. Ingen av dem så ut til å bry seg om hvordan han så ut. En dag skulle nemlig noen holde hans myke pels i hendene og glede seg til å strikke en jakke, eller kanskje et babyteppe eller skjerf. Rolf løftet hodet igjen og vandret ut i en ny dag. (Kilde: Garnnøstet Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka)

Er dette Rolf, mon tro?
Nå er det jeg som har blitt den heldige som holder Rolfs myke pels i hendene, og gleder meg til sjalet jeg hekler med Hawaiiblomster i regnbuens farger er ferdig. Alpakka er en av verdens mest eksklusive fibre og ble tidligere kun brukt av inkakongene i Peru. Bestemor hevder jeg har blått blod i årene. Hva kan vel passe bedre enn å bruke nettopp Alpakkagarn til sjalet mitt, da?

Progresjonen har ikke vært så stor siden jeg prøveheklet min første Hawaiiblomst for en ukes tid tilbake. Håndarbeidsprosjektet har måttet vike for travle dager og bursdagsfeiringen. Men nå håper jeg på en roligere periode, hvor jeg kan kose meg med det vakre, myke alpakkagarnet fra Rolf.


Ved kjøp av alpakkagarn, går litt av pengene til de fattige barna i Andesfjellene i Peru. Det liker jeg. Sommeren 2009 loffet jeg rundt i Peru og Ecuador. Å oppleve fattigdom på nært hold under flere av reisene mine, har gjort noe med meg. Det er lenge siden jeg sluttet å klage over hva jeg ikke har her hjemme. Et lite bidrag gjør at gleden over kjøpet er større, og jeg kan tenke tilbake på de fantastiske opplevelsene jeg hadde i Peru hver gang jeg har det myke, fargerike sjalet rundt skuldrene mine.

Tankene går tilbake til de nydelige barna som lever i Andesfjellene. 
Disse skjønne jentene møtte jeg på det lokale markedet i byen Cusco.

 Machu Picchu!

Jeg koser meg med churros i Lima by. Nam nam!

Etter mange flotte opplevelser og høydesyke i Andesfjellene, gikk turen til Punta Sal. 
Noen late dager i solen på stranden er aldri feil for en frysepinn som meg.

Jeg skvatt bittelitt da jeg så denne på rommet en tidlig morgen. 

fredag 8. april 2011

Ja må hon leva...

... ja må hon leva, ja må hon leva ut i hundrade år. Ja visst ska hon leva, ja visst ska hon leva, ja visst ska hon leva ut i hundrade år!


Så har jeg altså hatt bursdag denne uken. Jeg elsker å ha bursdag!

Jeg startet dagen med å rote nedi hodebunnen, og nappet ut et grått hårstrå. Noen skavanker må jeg vel regne med nå som jeg har blitt 33? Så lenge det begrenser seg til de 10 - 20 hårstråene jeg har funnet, forholder jeg meg ganske rolig. Nå må jeg bare være flink til å leve et bekymringsløst liv i årene som kommer, for å unngå spredning og flere rynker, slik at jeg kan fortsette å tro på den evige ungdommen.

Bursdagen min ble feiret over flere dager, for å fylle 33 gjør jeg kun en gang i livet.

Det startet med en reise tilbake til 90-tallet. Tangopartneren inviterte meg med på konserten We love the 90s, i bursdagsgave. 6 timers party hvor vi digget etter blant annet Vengaboys, 2 Unlimited og Dr. Alban, mens vi plasket i ølputter. En herlig kveld med mange flashback.

Vengaboys er fortsatt like spretne som på 90-tallet
 Hitten fra 1992; Dr. Alban med It's my life. 
Akkurat det en jente på 14 år ville høre. Ingen kunne bestemme over henne.

Neste morgen var det opp og hopp; tid for å stelle i stand til familieselskap. Jeg disket opp med lasagne, salat og mislykket foccacia. Til dessert var det gelé og gulrotkake. Påskeharen hadde vært på et tidlig besøk hos meg dette året, og nevøene mine var ivrige under jakten på påskeeggene. Ellers var det mest spennende å spille på tantes Mac.


På den store dagen inviterte jeg gode venner over på aperitiff og 3 retters middag. En koselig feiring hvor jeg forsøkte å imponere mine promenante middagsgjester med kokkekunstene mine.

Aperitiff: Champagne, ost, kjeks, oliven og druer.

Forrett: Stekt asparges med grovhakkede nøtter og nyrevet parmesan. Servert med vellykket foccacia og hjemmelaget hvitløk-/chilismør.

Hovedrett: Kyllingfilet fylt med kremost, basilikum og hvitløk og penslet med olivenolje, honning og soyasaus. Servert med bakte cherrytomater, appelsin og ris.

Dessert: Crème brûlée. Servert i ildfaste former med en unik italiensk, personlig historie.

4 stjerners middag; PJ, Fru Brasil, Tangopartneren og Señorita Vero
Hovedretten
Selv etter tre dager med feiring, var jeg ikke klar for å gi meg helt enda. Det var fortsatt gulrotkake igjen, og jeg tok den med meg opp til en god venninne for å feire enda litt bursdag. Alltid like koselig hos Martemor og alle jentene hennes.

Masse flotte gaver har jeg fått, og koselige kort. Mine venner og familie kjenner meg godt. Alt passet bare så perfekt til meg, jeg elsker hver ting!

 


Og da starter jeg helgen med Pukka Relax te i en av de nye koppene mine, og sender en mms til Fru Brasil:

 I love my new cup! Thank you thank you thank you!!! 

God helg, folkens! 

lørdag 2. april 2011

Hawaiiblomst i natten

Det er vår! Nå, midt på natten er det 10 plussgrader ute. Herlig! Og jeg har lyst på et sjal med masse fargerike blomster som jeg kan bruke gjennom våren og hele sommeren.

Jeg skulle legge meg tidlig i kveld. Mye som står på tapeten i morgen, og jeg må tidlig opp for å rekke alt. Men når jeg først har fått en idé, klarer jeg ikke å vente med å igangsette den. Nå har jeg googlet og saumfart internettsider etter den perfekte blomsten. På bloggen til sarahlondon er det mye flott, og der fant jeg Hawaiiblomster. Nydelige Hawaiiblomster. Slike vil jeg ha i sjalet mitt.

Jeg bare måtte prøvehekle bittelitt med en gang.

Hawaiiblomst
I morgen skal jeg kjøpe mange myke, fargerike garnnøster og sette i gang med prosjektet mitt. Å, som jeg gleder meg til blomstersjalet mitt er ferdig!