Du store alpakka

Det var en gang for ikke så lenge siden høyt oppe i de peruanske Andesfjellende. Solen var på vei opp og alpakkaen Rolf strakk halsen mot de varmende strålene. Han visste at dette var en spesiell dag. Endelig hadde det blitt varmt nok til at han og flokken kunne klare seg uten den tykke, varme pelsen: De skulle klippes. Det var mange fra landsbyen som hadde møtt opp for å se, han følte seg som en stjerne. Hans pels skulle spinnes til vakkert tynt alpakkagarn og farges i de klare fargene til regnbuen. Modig gikk han frem til klipperen. Rolf visste han var flott og viste seg stolt frem. Men det tok ikke mange minuttene før stoltheten stort sett lå i en hårete haug ved siden av ham. Han følte seg liten og rar, og ble med ett veldig flau da han fikk et glimt av seg selv i vanntrauet uten all pelsen. Men så snudde han seg og så gleden i ansiktene til de rundt seg. Ingen av dem så ut til å bry seg om hvordan han så ut. En dag skulle nemlig noen holde hans myke pels i hendene og glede seg til å strikke en jakke, eller kanskje et babyteppe eller skjerf. Rolf løftet hodet igjen og vandret ut i en ny dag. (Kilde: Garnnøstet Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka)

Er dette Rolf, mon tro?

Nå er det jeg som har blitt den heldige som holder Rolfs myke pels i hendene, og gleder meg til sjalet jeg hekler med Hawaiiblomster i regnbuens farger er ferdig. Alpakka er en av verdens mest eksklusive fibre og ble tidligere kun brukt av inkakongene i Peru. Bestemor hevder jeg har blått blod i årene. Hva kan vel passe bedre enn å bruke nettopp Alpakkagarn til sjalet mitt, da?

Progresjonen har ikke vært så stor siden jeg prøveheklet min første Hawaiiblomst for en ukes tid tilbake. Håndarbeidsprosjektet har måttet vike for travle dager og bursdagsfeiringen. Men nå håper jeg på en roligere periode, hvor jeg kan kose meg med det vakre, myke alpakkagarnet fra Rolf.

Ved kjøp av alpakkagarn, går litt av pengene til de fattige barna i Andesfjellene i Peru. Det liker jeg. Sommeren 2009 loffet jeg rundt i Peru og Ecuador. Å oppleve fattigdom på nært hold under flere av reisene mine, har gjort noe med meg. Det er lenge siden jeg sluttet å klage over hva jeg ikke har her hjemme. Et lite bidrag gjør at gleden over kjøpet er større, og jeg kan tenke tilbake på de fantastiske opplevelsene jeg hadde i Peru hver gang jeg har det myke, fargerike sjalet rundt skuldrene mine.

Tankene går tilbake til de nydelige barna som lever i Andesfjellene. 

Disse skjønne jentene møtte jeg på det lokale markedet i byen Cusco.

 Machu Picchu!

Jeg koser meg med churros i Lima by. Nam nam!

Etter mange flotte opplevelser og høydesyke i Andesfjellene, gikk turen til Punta Sal. 

Noen late dager i solen på stranden er aldri feil for en frysepinn som meg.

Jeg skvatt bittelitt da jeg så denne på rommet en tidlig morgen.