I Málaga befinner palasset Alcazaba seg. Om det ikke er blant de tre store nevnt over, er det likevel verdt et besøk. Her kan du beundre arabisk arkitektur fra det 11. århundre, med flott utsikt over byen.
Navnene på disse stedene kunne vært tatt ut av boken Tusen og en natt, og det føles som om jeg er i en av fortellingene når jeg rusler rundt her.
Jeg blir alltid grepet av nostalgi når jeg er blant mesterverk fra en fjern fortid. På slike steder kan jeg være i timesvis. Jeg sitter i skyggen og nyter omgivelsene, drømmer og fantaserer over hvordan det må ha vært å leve her for 1000 år siden.
I tillegg til all drømmingen, er jeg en ivrig fotograf. Stedene ser alltid folketomme ut på bildene mine. Dette er bare en illusjon. I virkeligheten er stedene stappfulle av solbrente turister med solhatter, rumpetaske og hvite sokker i sandalene. Jeg er en tålmodig sjel som kan vente lenge, veldig lenge, før jeg tar et bilde, for å slippe å ha disse turistene vasende rundt. Turister med rumpetaske passer så absolutt ikke inn i mine Tusen-og-en-natt-forestillinger.
2 kommentarer:
Fine bilder.
"Der skulle vi ha vøri Ka'l"
Jeg var der , men husker best oppstigningen i varmen.
Ja, det kan være godt og varmt her i Malaga. Jeg er på evig jakt etter skyggen :)
Legg inn en kommentar