Lørdagen startet fredelig med god frokost, Starbuckskaffe og hekling. Skiskytingen fikk jeg selvfølgelig med meg, selv om resultatene ikke var å skryte av. Spennende var det jo, uansett.
Jeg var invitert til to latinske kamerater for å spise ekte meksikansk mat. Han ene er meksikaner og hadde nettopp vært en tur i hjemlandet sitt. Tilbake til Norge hadde han tatt med seg utallige delikatesser som er umulig å oppdrive utenfor de meksikanske landegrenser.
Åh, som jeg gledet meg! Jeg hadde ikke spist ekte meksikansk mat på mange, mange år.
På vei ut dørene tittet jeg oppi postkassen. Og hva fant jeg der? Pakke fra eksen i England! Yay! Jeg elsker å overraske andre med gaver i tide og utide, men ingenting slår gleden av å få gaver selv. Jeg var helt i ekstase. I bilen rev jeg opp pakken og kunne henrykt se at jeg hadde fått tilsendt et lekkert etui til iPhonen og en meksikansk film med Gael García Bernal i hovedrollen.
Britisk med et feminint tøtsj
Meksikansk film: Rudo & Cursi
Gael Garcia Bernal
Dån!
Jeg blir forvandlet til en rødmende, forelska tenåringsjente når jeg ser filmene hans, og er gal nok til å kunne finne på å tapetsere hele soverommet med plakater av han.
Gael kommer fra Mexicos nest største by, Guadalajara. Da jeg bodde i Mexico hørte jeg rykter om at det florerte av menn som Gael i Guadalajara. Det var ingen tvil om at jeg måtte til Guadalajara etter å ha hørt dette. Jeg tok sekken på ryggen og dro lykkelig ut på eventyr. Etter noen dager på jakt etter min Gael måtte jeg innse at jeg var blitt lurt. Guadalajara var en drittby, og jeg satte meg furten på bussen tilbake til Mexico City.
Typisk diggemusikk i Veros bil
Etter å ha digget meg gjennom låtene Lighter og Freaky like me, som er vanskelig å unngå hvis du hører på P5, var jeg fremme hos mine latinske venner. Der ble jeg møtt med et gavedryss fra Mexico.
Leskedrikken Jamaica
Paletas de Cajeta quemada
Jeg spiser jo ikke snop lenger, men ingen regel uten unntak. Meksikansk snop skal nytes!
Camotes fra Puebla
Til middag hadde meksikaneren tilberedt mole. MOLE!!! Det er bare så typisk meksikansk, og jeg har ikke smakt det på over 7 år. Det ser skikkelig guffent ut, men for en smak. ¡Riquisimo!
Mole con pollo, frijoles y arroz
Tenk å kunne sitte rundt bordet sammen med latinske venner, nyte meksikansk mat, snakke spansk og lytte til latinsk musikk.
For et herlig liv jeg har.
Lengselen tilbake til Latin Amerika har selvfølgelig blitt kraftig forsterket etter denne middagen, men det tar jeg med knusende ro. De neste brikkene i livets puslespill begynner å falle på plass. Hvis det går som planlagt, vil jeg i løpet av året ta en tur tilbake til der jeg føler jeg hører hjemme, og nyte glade dager sammen med herlige mennesker.
Og kanskje... kanskje finner jeg der min Gael...
Som en perfekt avslutning på lørdagskvelden, dro jeg til Stavanger sentrum for å møte to gode kompiser på Bacchus. En time med god samtale, hvor jeg for det meste tøyt om livet og drømmene mine og de lyttet og oppmuntret meg til å realisere dem, før vi gikk på kino og så Varg Veum: Svarte får. Kjekk, norsk film som resulterte i at vi alle hadde lyst å dra hjem til mor og far og sove der, i stedet for å dra til hvert vårt tomme, skumle hjem.
Og jeg fikk en ny idé til en krimbok, som jeg kanskje kommer til å arbeide videre med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar