Myke pulsvarmere til høst- og vinterdager

Jeg er på Norgesvisitt, og her er det kaldt! Da må jeg lage noe som kan hjelpe meg med å holde varmen frem til jeg drar tilbake til solskinnsbyen Malaga.

I helgen heklet jeg fine, røde pulsvarmene. Jeg hadde funnet frem en oppskrift jeg skulle bruke, men så oppdaget jeg plutselig et mønster som på engelsk kalles crocodile stitch. Vet ikke hva vi har oversatt det med på norsk, men kult var det. Veldig kult! Sånt kult mønster ville jeg også prøve å hekle, og lærte meg det ved hjelp en video på bloggen til Yarn Muse.

Plutselig var oppskriften forkastet, og jeg satt og heklet pulsvarmere på frihånd. Mye gøyere enn å hekle etter oppskrift! Jeg startet med 3 rader crocodile stitch, deretter 2 rader kjedemasker, og videre med halvstaver frem til jeg ønsket å slutte av. Jeg avsluttet med en runde pikoter, for å få en fin kant. Antall masker justerte jeg etter størrelsen på hendene og armene mine, så disse passer meg perfekt!

Jeg brukte garnet Royal Alpakka fra Dale. Det gikk med akkurat et nøste. Krok nr 3.

Kjempefornøyd med resultatet!

Og med disse deltar jeg i Pinnekrokens utfordring Noe som varmer.
 

Fra jenterom til gjesterom: Check!

Her går det unna! Gjesterommet er ferdig malt og sovesofaen skrudd sammen. Ja, jeg valgte sovesofa i stedet for seng. En seng tar så stor plass og da blir det et rom som bare står der og ikke kan brukes til noe annet enn gjesterom. Med sovesofa har jeg et rom som også kan brukes av meg. Det kan jo være yogarommet mitt, for eksempel?

Før

Rommet er malt, og jeg er i gang med monteringen av sovesofaen.

En stor sovesofa, og desidert det verste monteringsprosjektet så langt i min flatpakkekarriere. Ikke fordi det var så vanskelig, men fordi skiftenøkkelen i verktøyskrinet jeg kjøpte på IKEA var helt ubrukelig. Og når skiftenøkkelen som følger med i flatpakken er enda verre, og jeg måtte bruke skiftenøkkel over alt, ja da var det slitsomt. Men jeg kom i mål til slutt. Noe nervøs når jeg skulle gjøre sengen om til sofa første gangen, men kunne gledelig konstatere at alt var riktig satt sammen. Flinke meg, tenkte jeg da, og smilte fornøyd for meg selv.

Nå!

Det ble marengs på gjesterommet også. 10-liters spannet rakk akkurat til både stuen og gjesterommet. Det samme gjalt for maskeringstapen. Så tom for maling og tape, tar jeg nå pause fra oppussingen. Både kontoret, mitt eget soverom, entréen og gangen gjenstår, men de får få seg en overhaling neste gang jeg er her nede. De viktigste rommene er tatt. Stuen er blitt lekker, og nå kan jeg ta imot gjester og innlosjere dem på et hyggelig lite gjesterom.

Velkommen!
     

Gi meg en flatpakke!

Jeg var aldri noen ivrig tilhenger av lego som liten. Ikke drev jeg med modellbygging heller. Puslespill var vel mer min greie. Og Barbie. Når Commodore revolusjonerte verden, ble jeg også en kløpper på skiskyting i Winter Games.

Ikke vet jeg hvordan det gikk til, men som voksen har jeg plutselig begynt å digge montering av møbler. Gi meg en flatpakke fra IKEA, og jeg kaster meg henrykt over den!

Her er siste pakken jeg kastet meg over. Det var mange deler og mange, mange skruer.

Lørdagskosen min!

Jeg er godt i gang.

Se bak meg! Bordet står av seg selv!

Da var det skuffene som skulle settes sammen.

Mange skuffer!

Bordet er ferdig. Bare krakkene som gjenstår.

110 skruer, 4 hengsler, 10 navnløse dingser, 45 deler og masse kos....

Vips! Jeg har fått meg en flott spisekrok!

Easy peasy!

Krakkene er nødløsning, da jeg ikke har funnet noen stoler jeg vil ha. Planen er å pimpe dem opp etterhvert. Male dem i marengsfarge og kanskje hekle noen rosa puter.

Spisekroken måtte innvies. Jeg laget en av mine typiske Jeg-spiser-alene-retter. Godt krydret kyllingfilet oppkjært i biter, surret med hvitløk i pannen. Servert med frisk salat med olivenolje, balsamico, kvernet pepper og salt. Sunt, godt og laget i en fei. Jeg skulle hatt vin til. Men det har jeg ikke kjøpt inn, så det ble cola. Den eneste lasten jeg har igjen, etter at jeg kuttet ut snopet den 1. januar.

For et herlig sted å spise.

Jeg bor i 6. etasje og har fin utsikt jeg kan nyte sammen med måltidene.

Og når jeg ikke spiser, kan jeg gjøre bordet bittelite. På en, to, tre er spisekroken borte, og jeg har stor plass i stuen. For en fiffig løsning!
   

En helt vanlig lørdag

Jeg har tatt meg en fridag. Nesten. I dag skal jeg bare montere et spisebord og skru sammen noen krakker. Ellers har jeg fri og lader batteriene.

Solen skinner og jeg ville ut. Ut på spasertur og bare nyte varmen. Her tusler jeg rundt i sandaler og sommerkjole, lykkelig uvitende om tilstanden hjemme i fedrelandet.

På vei ned til gamlebyen gikk jeg en annen rute enn den vanlige, og kom over denne plassen. Et ekte utendørs treningsstudio! Genialt! Her skal jeg begynne å trene! Som dere ser var det ikke overflod med treningslystne folk. Her kan jeg trene i fred og ro uten å måtte vente på tur. I frisk luft!

Jeg har vært i katedralens hage. Det er en bitteliten oase, og her kan jeg sitte i timesvis. Nyte freden, lese i en bok og beundre alle de flotte blomstene.

Kul gatekunst fant jeg også, der jeg trasket gatelangs. 

Jeg var innom en bokhandel. For Et godt menneske leste jeg ut i katedralens hage, og måtte ha en ny. Jeg endte opp med to. Nå er jeg inne i morsomme-bøker-perioden. Jeg liker å sitte og humre for meg selv. Så når bokanmeldelsene er "Extremely funny...and wise" og "The funniest book of the year", så må de vel bare være bra?!

På vei hjem gikk jeg forbi blomsterbodene, og kjøpte denne. Med to leiligheter blir det vanskelig å ha potteplanter fremover. Så da blir løsningen friske, avskårne blomster. For blomster, det må jeg ha! Da jeg fikk satt blomsten oppi vasen og sto og beundret den, slo det meg hvilken farge jeg skal friske opp marengsstuen min med. Akkurat denne rosatonen her. Det kommer til å bli så fint, så fint!

Og på lørdager har man lov til å være bittelitt usunn. Med rosa donut og kaffe som ettermiddagskos.

God lørdag!
 

Pusse opp stuen: Check!

Det er så mye jeg skulle hatt gjort, og jeg holdt på å gå i fellen. Men jeg har lært av Sinnasnekkeren. Man skal ikke ta seg vann over hodet, men heller fokusere på å gjøre en ting ferdig om gangen.

Derfor valgte jeg å fokusere på stuen først. Den var veldig gul da jeg flyttet inn. Gult er jo kult, men ikke kult nok for stuen min. Jeg vil ha merengue! Marengs! Jeg har alltid vært så glad i marengs. Som liten lusket jeg meg inn i matboden og spiste opp mors kakebunner i marengs. Og pikekyss er en selvfølge i hvert eneste bursdagsselskap. Nå har jeg fått min helt egen, lille marengsstue.

Før

Underveis. Det er varmt å male i 26-30 grader!

Gul er så kul at man må male to strøk før den er borte. En liten nedtur, da prosjektet plutselig tok nesten dobbel så lang tid som først planlagt. Men da jeg fikk denne nydelige solnedgangen utenfor stuevinduet, ble det slutt på furtingen.

Etter

Se så fin sofa! Den er fra Valencia. Jeg kan velge om jeg vil ha ryggen lav eller høy. Her har jeg en lav og en høy. Lekker, smekker, og superduperkomfortabel å sitte i.

Og her sitter altså jeg; nydusja og blogger. Det har jeg nesten ikke tid til, for nå skal dette rommet til pers:

Jeg er allerede godt i gang, og gleder meg til nok et rom er finito!
     

Paradisfugleblomsten

Stolt viser du deg frem
her og der

og pryder Malaga
med dine eiendommelige blomsterfjær.
  

Bilder jeg måtte ta av deg
 du så vakker i parken stod,
med din struttende blomst
 i signaloransj og indigo.