Min retinerte tann

Fredag var dagen. Jeg skulle gjennom min aller første oralkirurgisk behandling. Skrekk og gru. Visdomstannen oppe til høyre skulle fjernes. Den hadde bestemt seg for å ikke vokse ut. Den ville heller gjemme seg under tannkjøttet og presse på røttene til 12 årsjekselen min.

Den må ut, sa tannlegen. På fagspråket: Operativ fjerning av retinert tann/dyptliggende rot. Grøss.

Det gikk jo så fint. Jeg bet ingen i fingen, som jeg gjorde med en tannlege da jeg var liten. Jeg var kjempeflink! Det hele var unnagjort på en liten time. Jeg fikk hull opp til bihulen, og måtte gjennom en lukking av åpning til antrum. Antrum. Latinsk får alt til å høres så eksotisk ut. Nå knasker jeg på pencillin for å unngå bihulebetennelse. Ellers er formen på topp. Men på beordning fra oralkirurgen, har jeg tatt det veldig rolig denne helgen.

Som premie til meg selv, kjøpte jeg fine peoner. De pynter opp på spisebordet og lukter så godt.