¡Feliz Navidad!

Julen tilbringes 3706 kilometer borte fra familie og gode venner. Men geografisk avstand har aldri vært noe problem for meg. Alle har en spesiell plass i mitt hjerte og de vet at jeg elsker dem.

I Malaga skinner solen, og jeg ramler snart nedi malingsspannet.

God jul alle sammen!
 

Julenissen!

Det ringte på døren min forrige fredags ettermiddag. Jeg var igang med å avslutte siste arbeidsdag før helgen, og var mer opptatt av å få ferdig en e-post enn å åpne døren. Det var jo bare en selger uansett. Men denne selgeren ga seg ikke. Etter flere ring måtte jeg ta pause fra e-postskrivingen for å sjekke hvem det var. Som standard prosedyre måtte jeg først se i kikkehullet. Døren skal ikke åpnes for hvem som helst når man bor i en fremmed by. Utenfor var det svart som natten, og det eneste jeg så var konturen av en person med et blinkende hode og en sekk i hånden. Hva var dette, da? Iallfall ikke en selger. Kanskje det var styreformannen i blokken som kom med en julehilsen? Eller eiendomsmegleren rett rundt hjørnet? Jeg måtte åpne. Og hva så jeg der?

JULENISSEN!!!

Aldri har jeg blitt mer overrumplet. Dette hadde jeg så absolutt ikke forventet å plutselig finne utenfor døren min. En sprell levende julenisse! Så gøy!

Julenissen hadde ikke bare kommet for å avlevere pakkene han hadde i sekken. Noen dager i varmen før turen gikk til det kalde nord var ikke å forakte. Selv ikke for julenissen som er vant med kulde og snø.

Det viste seg at julenissen var skikkelig raus. Vi var på shopping, og jeg fikk både nye, lekre møbler og nyttig inventar. Utenom noen kaffipauser og litt tapas på byen gikk det i ett fra morgen til kveld. Julenissen, han kan alt. Elektrikker, rørlegger, byggmester, montør. You name it. Det er ikke en ting han ikke fikser.

Komfyren som hadde tatt kvelden ble skrudd opp, og etter litt sjekking var det ikke lenge før den sveiv som en klokke. Og det helt uten klokken, som var blitt koblet fra. Da gjorde det ingenting om det røde skrujernet ble glemt inni komfyren, og ikke funnet igjen før ett par dager senere. Etter å ha saumfart høyt og lavt i hele leiligheten, var det det eneste stedet skrujernet kunne ligge. Vi lo så tårene trillet da vi fant det på toppen av isolasjonen under dekselet. Den røde signalfargen slo mot oss og det var helt umulig å ikke se. Om årsaken var at brillene var av, den gode rødvinen til tapasen eller den sene nattetimen monteringen ble utført, vil forbli en gåte.

Leiligheten har blitt lys og fin med taklamper her og der. Nå kan jeg faktisk se når jeg støvsuger gang og entré. Og soverommet, det har fått en lekker kommode, matchende nattbord og speil på veggen. Nå mangler det bare litt ny maling, så har jeg enda et rom ferdig. Det blir kosen min i romjulen.

  
Julenissen har det travelt før jul, og på tirsdag måtte han dra nordover. Der venter andre snille jenter og gutter spent på hva nissen har funnet på i år. Det var litt vemodig da han dro, for det var så koselig å ha han på besøk. Men fortsetter jeg å være snill pike, regner jeg med han stikker innom neste år også.
   

Systematiker eller kontrollfrik?

Jeg elsker system, og blir superglad hver gang jeg har funnet en smart løsning som gjør hverdagen min enda enklere.

Med to leiligheter er det nok å holde styr på. Spesielt siden den ene er i Spania. Det er mye nytt å sette seg inn i. Mange lover, regler, papirer og utgifter jeg må ha oversikt over.

Dersom jeg har system, har jeg kontroll. Og med kontroll er jeg veldig effektiv. Er jeg effektiv, har jeg masse tid til å gjøre koselige ting. Som å sitte ute på en kafé og nyte herlige solstråler med en kaffekopp og en god bok. Eller blogge!

Denne uken fant jeg noen perfekte mapper til kvitteringene mine. Kvitteringer? Ja, jeg samler på kvitteringer. En spart kvittering har vist å lønne seg mer enn en gang. Både når jeg har blitt trukket to ganger for samme taxitur og ved retur av varer.

Nå er alle kvitteringene arkivert i mappen, sortert etter måned i separate lommer. Kvitteringene i hver måned er selvfølgelig sortert i rekkefølge; dag for dag. Jeg har startet bakfra, og jobber meg fremover i mappen. Det ble mest logisk for meg. Fortiden ligger bak meg, og da må den eldste kvitteringen ligge bakerst. Den fremste lommen har jeg valgt å benytte til garantier. Da blir de enkle å plukke frem dersom noe, mot formodning, skulle gå i stykker. Nå kan jeg raskt putte kvitteringene fra innkjøpene i mappen etterhvert, og alltid ha full oversikt over utgiftene mine.

Dette er et superenkelt og genialt system. I morgen skal jeg ut og drikke kaffe i solen!
  

En nellik er mer enn bare en nellik

I disse advendstider burde jeg kanskje gått for noe mer julete, men ukens blomst ble en rosa nellik. Rosen var fin i to uker, så forrige uke trengte jeg ingen ny til vasen på spisebordet.

Etter litt lesing på verdensveven har jeg lært at nelliker er en av verdens mest symbolske blomster, med en historie som går helt tilbake til oldtidens Hellas. Ifølge den kristne legenden viste den rosa nelliken seg for første gang der jomfru Marias tårer falt i jorden. Den har derfor blitt det største symbolet for en mors udødelige kjærlighet.

Det viser seg også at nelliken er svært kjær blandt folket her i Spania, og den røde blir regnet som landets nasjonalblomst. Granateplet er den offisielle, men spanjolene synes visst mer om nelliken. Kanskje ikke så rart, når en rød nellik betyr: Jeg vil ha din kjærlighet! Spanjolene er jo kjent for sin lidenskap og amor.
  

Et sirkus uten like

OK. Så var det tid til mer enn shopping, sol og donuts da Søss var på besøk. Vi var på sirkus! I flere år har jeg vært fascinert av Cirque du Soleil. Solens sirkus. Det har opprinnelse fra Canada, hvor det ble startet av to gateartister. Forestillingene baseres alltid på en fortelling, som blir presentert med nydelig musikk, eventyrlige kostymer og akrobatiske prestasjoner som tar pusten fra alle og enhver. Det føles som å være på konsert, teater, musikal og et show med forykende scenekunst på samme tid. Da jeg så at sirkuset jeg hadde drømt om å få oppleve skulle ha forestilling i Malaga, var jeg ikke sen om å bestille billetter. Forestillingen de hadde var Alegría. Glede. Lykke. Og man blir virkelig lykkelig av Alegría.

En smakebit

Salen fylles opp med spente tilskuere, mens Søss og jeg gomler popkorn. Ved ankomst var Søss veldig opptatt av å få tak i popkorn. Popkorn måtte vi ha. Vi var jo på sirkus!

Palomitas! Mye mer eksotisk å si popkorn på spansk.

Det er ikke et ordentlig sirkus uten en klovn eller to.

Muskuløse ildsjonglører er aldri feil.

Og her en liten videosnutt jeg bare elsker. En av Cirque du Soleil sine sirkusartister som gjør seg klar til forestilling.

Shopping, sol og... donuts!

Jeg har hatt koselig besøk av min lillesøster. I nesten en hel uke! Endelig var det en jeg kunne vise rundt på denne flotte plassen jeg har forvillet meg til. Det er alltid stas å være vertinne, og Søss er en livlig person å være sammen med. Tenk! Den eneste diskusjonen vi hadde hele den lille uken var om egget måtte koke lengre jo høyere over havet vi var. Etter flere dager med selskap og jabbing 24/7, var det rart å plutselig være alene igjen. Jeg ble så vant med å ha Søss rundt meg at jeg rett og slett ble melankolsk.

I Spania går vi for å være tvillingsøstre.

Byen har blitt trasket på langs, kryss og tvers, opp og ned og rundt omkring. Vi var begge veldig overrasket da det gikk opp for oss at vi hadde brukt en HEL dag inne på et lite handlesenter. Shopping tar tid! Alt skal kikkes på, priser må sjekkes, vaskelapp studeres, noe må prøves og annet evalueres.

En liten pause fra shoppingen nytes med kaffe i soleskinnet.

Shopping er en travel sport som gir god appetitt. Vi mesket oss med herlige retter hver eneste dag. Alt var lov. Skal vi ta en donut?, spurte Søss titt og ofte.

Og så spiste vi donuts.

Og på julemarked var det sukkerspinn.

Se den fine nisseluen jeg har shoppet!

Men! For at Søss ikke skulle trille av flyet ved ankomst Stavanger, måtte jeg være en fornuftig og ansvarsfull storesøster og ta lillesøster med på ordentlige restauranter, hvor det serveres sunn og god mat.

Salat?!?

Ja, Søss! Prøv! Det er kjempe godt!

Vi kan heller ta en donut etterpå...

Å, så godt!

Tapas på restauranten rundt hjørnet. Prisen på etegildet? 12 Euro!

Tapas ble spist opp og ned i mente. Det forundrer meg ikke om det sitter en fornøyd jente i Ryfylke og knasker på tapaspølse, geitost og spansk oliven i dette øyeblikk. Takk for flotte dager, Søss, gleder meg til vi ses igjen!
 

Si det med roser!

Ukens blomst er en rose, med beige og rosa kronblad.

Si det med blomster!, sier vi. Det var Romantikken som gjorde roser til symbol på kjærlighet, edelhet og dype følelser.

Jeg har fått finbesøk. Min alle første gjest! En vakker rose er perfekt til koselige stunder rundt spisebordet, der vi sitter og nyter de herligste spanske tapasretter til langt utpå natt.
 

Para-para-paradise!

Mens det stormer for fullt i Stavanger, sitter jeg lykkelig i solen på fortauskaféen Café de l'abuela,

leser Spis Elsk Lev og koser meg med en café con leche.

Deler av Stavanger sentrum er stengt på grunn av uvær, og Tauferja den krasjer.

Her er det skyfri himmel og jeg rusler en søndagstur i Malagas parker.

Livet er jammen deilig,

når man kan plukke mandariner gatelangs midt i byen.

Og hjemme i min spanske leilighet, nyter jeg nok en vakker solnedgang fra stuen.

Hva passer vel bedre enn å høre på Coldplays fantastiske låt Paradise?!

Vinter, vinter! Kom, kom, kom!

For jeg har heklet et lekkert vintersett som jeg vil bruke før turen nok en gang går til sydligere strøk.

Et fint, sort vintersett med snøfnugg på!

Alpelue, hals og puslvarmere

Ingen oppskrift er brukt. Halsen fikk jeg insipirasjon til da jeg så dette bildet her. Pulsvarmerne er heklet med staver og med samme kant som halsen. Alpeluen er heklet i fastmasker; rundt og rundt og rundt.

Garnet stammer fra en hekleperiode jeg hadde for 7 år siden, så husker hverken hvilket det er eller hvor det er kjøpt. Det er mykt og godt, og det er det som teller! Jeg brukte krok nr. 6.

Halsen er min absolutte favoritt. Digger kanten og de fine knappene. Kanten er faktisk den samme som jeg brukte da jeg heklet noen glassbrikker for ett par måneder tilbake. Det kan du lese mer om her.

Med dette vintersettet deltar jeg med enda et bidrag i Pinnekrokens utfordring Noe som varmer.
 

Senhøst

Det har vært en herlig høstdag i Stavanger. Jeg hadde noen ærend i sentrum, og ruslet nedover i solskinnet i stedet for å bruke bilen. Med solbriller på og kameraet dinglende rundt halsen, fikk jeg knipset noen fine bilder på denne senhøstdagen. Det er flere blader på bakken enn på trærne nå, men her og der kan vi se noen som fortsatt klamrer seg fast til grenene.

God senhøst!

Vero mekker bil

Vi opplever tidenes varmeste november og prognosene tilsier at mildværet vil fortsette frem til advent. Men! Jeg stoler ikke på meteorologer. Nå er det på høy tid å få vinterdekkene på. Og sånt må jeg jo lære å mestre selv!

Turen gikk derfor hjem til mor og far. Far er Superfar som fikser alt, og han lærer villig fra seg triksene til eldstedattera.

Superfar har skjønt det. Skal man mekke damebil, må man matche inventaret.

Jeg er godt i gang. Bilen er jekket opp, og jeg skrur. Mot venstre! Sier Superfar.

Sommerdekk av.

Vinterdekk på.

Mer skruing. Mot høyre! Instruerer Superfar denne gang.

Skru godt! Får jeg beskjed om fra min læremester. Og jeg skrur med alt jeg har av krefter.

Dette er Superfars bustete garasjekompis.

Alle dekk er skrudd godt på plass, og lufttrykket må sjekkes. Veldig viktig, dere!

Litt mer luft. Til måleren viser 2,2 og 32. Dekket er nå helt perfekt.

Da er det bare siste finisj som gjenstår.

Vips! Micraen er klar for vinteren! Skulle jeg nå punktere langs en øde landevei, er det ingen tvil om at jeg hadde fikset et dekkskifte på null komma niks!

Men mer mekking måtte til. Jammen hadde frontlykten også gått. Yay! Jeg var ikke sen om å dukke under panseret.

Hvem sier man ikke kan mekke med lekker lilla neglelakk?!

Damefingre er hendig å ha når man skal komme til inni her.

Etter hardt arbeid må det skikkelig mannfolkkost til: BIFF!!!

Hos mor og far grilles det året rundt.

To sultne, hardt arbeidende. Klare til å hugge innpå.

Nam!

Myke pulsvarmere til høst- og vinterdager

Jeg er på Norgesvisitt, og her er det kaldt! Da må jeg lage noe som kan hjelpe meg med å holde varmen frem til jeg drar tilbake til solskinnsbyen Malaga.

I helgen heklet jeg fine, røde pulsvarmene. Jeg hadde funnet frem en oppskrift jeg skulle bruke, men så oppdaget jeg plutselig et mønster som på engelsk kalles crocodile stitch. Vet ikke hva vi har oversatt det med på norsk, men kult var det. Veldig kult! Sånt kult mønster ville jeg også prøve å hekle, og lærte meg det ved hjelp en video på bloggen til Yarn Muse.

Plutselig var oppskriften forkastet, og jeg satt og heklet pulsvarmere på frihånd. Mye gøyere enn å hekle etter oppskrift! Jeg startet med 3 rader crocodile stitch, deretter 2 rader kjedemasker, og videre med halvstaver frem til jeg ønsket å slutte av. Jeg avsluttet med en runde pikoter, for å få en fin kant. Antall masker justerte jeg etter størrelsen på hendene og armene mine, så disse passer meg perfekt!

Jeg brukte garnet Royal Alpakka fra Dale. Det gikk med akkurat et nøste. Krok nr 3.

Kjempefornøyd med resultatet!

Og med disse deltar jeg i Pinnekrokens utfordring Noe som varmer.